Mitt første blogginnlegg

Mitt første blogginnlegg

Å være forfatter er sannelig ikke enkelt.
Hvis du ikke selger haugevis av bøker må du ha en ordentlig jobb ved siden av, og så får du begrenset tid til å gjøre det du virkelig har lyst til og brenner for.
Jeg begynte å skrive i ten-årene. jeg husker ikke nøyaktig når det var, eller hvor gammel jeg var, men jeg husker at jeg hadde lyst til å skrive. Min første roman var en western og het Sand. Den handlet om en mann som het Sand og som kom vandrende ut av en sandstorm med hevn i tankene.

Ja, ja. Det er lenge siden og jeg har skrevet mye siden da, men som sagt, tiden strekker ikke til. Det var ikke før jeg fikk vite at jeg nedstammer fra en ridder at jeg virkelig tok av med skrivingen. Med røtter i Skanke-slekten via Røroslinjen nedstammer jeg fra Ørjan Karlsson som fikk ridderslaget av Kong Karl Knutson Bonde, ved en turnering i Trondheim i det Herrens år 1450. 

Ørjan Karlsson er sønn av Karl Pederson, sønn av Peder NN. Peder kan være sønn av Nils Halsteinssønn, sønn av Hallstein Torleifssønn, sønn av Torleif Haraldssønn (kongssønn). Det som binder dem sammen er tiden de levde i og landet de eide, nemlig Hackås i Hjemtland, samt våpenskjoldene de brukte.

Hallstein Torleifssønn kom fra Isle of Man til Trondheim i 1292, ble slått til ridder i 1303, og ble sysselmann i Jemtland i 1326. Han brukte kongeslekten på Isle of Man sitt våpen, de tre skankene satt sammen ved lårene, til det som omtales som en Triskele. Det som fortsatt er Isle of Mans riksflagg og preges på myntene deres.

Det var denne historien jeg fikk det for meg at jeg skulle skrive om. Den starter i 1248, da Kong Harald Olavssønn forliser på Solundhavet. (Nordsjøen mellom Bergen og Shetland) Dette forliset kaster øyriket ut i en årelang krig hvor tre nasjoner kjemper om herredømmet over det som da het Mann and the Sodor Islands, nå kalt Man og Hebridene. 
Munkene skrev ned historien om kongene på Man frem til 1266, og det er derfor mye kildemateriale, (slik som det kan kalles kilde når det er skrevet ned i samtiden og for å tekkes den konge som til enhver tid regjerte) tilgjengelig om denne turbulente tiden. Men etter 1266 blir det lengre mellom dokumenterbare kilder/manuskripter.
Derfor er Hallsteins bok - del 1, Kongsmakt - en bok med mange historiske trekk, inkludert slaget ved Largs, mens del 2, Kongsætt har færre kilder å forholde seg til og lar forfatteren få lov til å la fantasien få fritt spillerom innenfor de rammene som ligger. Og, det er jo ikke usannsynlig at historiens rollegalleri har gått den veien i virkeligheten heller. Kongsætt fortsetter der Kongsmakt slutter, 1 mnd etter bryllupet mellom Torleif og Magnhild og ender i 1275 med slaget ved Ronaldsvay. (Ragnvaldsvågen) 
Del 3, som skulle utspille seg i Norge fra 1292, blir nå endret til å fortsette fra 1275 til Hallstein utvandrer fra Isle of Man til Trondheim i 1292.

Nå venter jeg bare spent mens Stine I. Braseth-Ellingsen gjør ferdig sin språk-vask, før jeg begynner med ombrekking av boken og skaffer en illustratør til omslaget.